Tiende desember – Julekalender 2020:
Kunstverket som henger på fasaden til Løren T-banestasjon lyser om natten med et innvendig lys og hilser deg velkommen. Normalt ville det kanskje hengt en klokke her, som kunne vise tiden, som en god gammeldags stasjonsklokke skal gjøre. Men nei, dette er ingen klokke! Verket er formet som en skarptromme som klamrer seg fast på veggen ved hjelp av stålarmer. Det lille vesenet nærmest klatrer nedover fasaden fra taket. En edderkopplignende konstruksjon som tilsynelatende kan fortsette sin klatring både oppover og nedover veggen. Trommen har heller ingen lyd eller rytme, men lyden fra togene under kan høres.
Løren stasjon
Jeg har vært på Løren stasjon mange ganger for å vise folk kunsten her i dette nye området. Både T-banekunsten og Peer Gynt skulpturpark er verdt et besøk. Den nye T-banetunnelen på 1.6 kilometer mellom Økern og Sinsen, åpnet i april 2016, etter nesten 3 års byggetid. Stasjonen – Løren – ble den 101. stasjonen i T-banenettet, og dermed er Oslo byen i Norden med flest T-banestasjoner. Banen binder øst og vest sammen på en ny måte og gir en direkteforbindelse fra Grorudbanen vestover mot Sinsen, Storo og Nydalen. Dette åpner samtidig for en etterlengtet frekvensøkning, fordi Lørenbanen frigjør plass i fellestunnelen gjennom sentrum slik at alle østlige linjer i Oslo nå får flere avganger.
Løren stasjon, ligger 26 meter under bakkenivå, og er den første nye stasjonen i Oslo på ti år. Tegnet som et samarbeidsprosjekt mellom Arne Henriksen Arkitekter og MDH Arkitekter Oslo. Fra hovedinngangen går det lange rulletrapper ned gjennom tunellhvelvet ned til plattformen. Stasjonen ligger dypere enn de fleste stasjonene i Oslo og er også et foregangsprosjekt for bruk av lys på t-bane stasjoner i Oslo. Lysdesignere fra ZENISK var involvert tidlig i prosessen. Nede på plattformen er det indirekte belysning som fremhever de blåmalte veggene og taket. I tillegg finner du Sverre Wyllers freskomaleri fra 2016 – En blå stasjon – som gjør at Løren stasjon har fått tilnavnet «Den blå stasjonen».
Rhythm Wars – Interval
Trommen uten lyd ved inngangspartiet til nye Løren stasjon fra 2016, heter Rhythm Wars – Interval, og er laget av den amerikanske kunstneren og musikeren Camille Norment (f. 1970), som er bosatt i Oslo. Hun arbeider med en rekke medier og er mest kjent for sitt bidrag Rapture i den nordiske paviljongen på Veneziabienalen i 2015. Spesielt har Norment arbeidet med instrumentet glassharmonika. I noen verk kan vi høre lyden, som i Rapture, andre steder, som i Rhythm Wars – Interval, følges ikke det fysiske verket av et lydspor, men siden verket er forment som en skarptromme er det som musikken likevel er med.
seeks to offer the station a unique iconic identity that deconstructs the area’s historic military site – and the relation to children’s drum corps, the current local industrial presence, and the synchronous activities associated train stations, with a playful reference to the time and space between actions, sounds, and recurring events.
Rhythm Wars – Interval har altså en direkte referanse til Lørens stedshistorie som militært område. Da tyskerne invaderte Norge i 1940, var Norma prosjektilfabrikk fra 1912 på Løren, ett av mange områder de beslagla. Området ble tyskernes hovedkvarter for produksjon og vedlikehold av artilleri og tyngre våpen, som store kanonløp. Tyskerne satte i gang bygging av flere bygg, deriblant Kanonhallen, som er bygget av russiske krigsfanger. Dette er et av svært få bevarte verkstedsmiljøer fra 2. Verdenskrig.
Etter krigen ble Kanonhallen overtatt av Det norske forsvar til bruk for Hærens våpentekniske korps, og fra 1970 ble leiren brukt av Hærens forsyningskommando. Løren militærleir lå her frem til 1999. Da kjøpte Selvaag området, og de har utviklet Løren militærleir til en helt ny bydel – Lørenbyen – med 1500 boliger.
Legg igjen en kommentar