Små monumenter

Tjuetredje desember – Julekalender 2021:

Jeg sitter på benken som er en del av kunstverket Små monumenter, den heter Eika og ligger nedenfor Nybrua ved Akerselva. Dette er området hvor den såkalte Eika-gjengen hang på begynnelsen av 1980-tallet. Gjengen, som hovedsakelig bestod av sniffere, minnes av kunstneren Lars Sandås gjennom en trebenk av typen som stod der da miljøet var størst. Fortellingen om dem er skåret inn i rygglenet. Her står det:

Eika-gjengen» oppholdt seg her fra 1983-1995. På det meste 130 ungdommer, sniffere uten noe annet sted å være.

Små monumenter

Lars Sandås har laget tre kunstverk med tittelen Små monumenter som setter fokus på steder og hendelser som har vært sentrale i rusmiljøet i Oslo de siste 40 årene. Prosjektet handler om det felles eide åpne rom i byen, og stiller spørsmål ved hvem som blir hedret og minnet, og hvem som blir glemt. Kunstneren vil rette søkelyset mot det åpne rusmiljøets tilstedeværelse i Oslos byrom, ved å trekke frem tre av stedene dette miljøet har holdt til siden det oppstod på 1960-tallet. Arbeidene vil belyse de livene som er levd og tapt til rus i Oslos gater.

De tre monumentene er; Eika i form av en benk på Grünerløkka, Natt til 1. mai 1978 en skulptur tenkt for Nisseberget i Slottsparken, og Plata i form av en steinsokkel som står på det mest kjente tilholdsstedet Plata ved Jernbanetorget.

Eika

I 1983 registrerte Uteseksjonen rundt 130 personer med tilknytning til Eikamiljøet nederst på Grünerløkka. Miljøet hadde beveget seg våren 1983 til Nybrua og til plassen nedenfor som etter hvert ble kjent som ”Eika”. Et lite område på østsiden av Akerselva, som ligger mellom Nybrua og Hausmanns bro. I forkant av plassen renner Akerselva og bak går det en bratt skråning opp til Nylandsveien og Lakkegata. Det kuperte terrenget og mye vegetasjon gjorde plassen usjenert med lite innsyn fra omverdenen. Møtestedet ble kalt Eika på grunn av et stort gammelt tre som stod der. Ved Eika inngikk snifferne en slags fredsavtale med politiet. ”Politiet lovet at de skulle få være i fred ved Eika, under den forutsetning at de bare holdt seg der med sniffingen sin”.  Bydelspolitiet anså det som en fordel at sniffermiljøet samlet seg ved Eika ettersom det var lettere å holde oversikt over gruppen der.

Natt til 1. Mai 1978

Skulpturen skildrer kampen mellom politiet og rusmiljøet på Nisseberget i Slottsparken natt til 1. mai 1978. Siden slottet ikke vil ha skulpturen på stedet den var tiltenkt – til tross for at figurene bare er 3,5 cm høye – sto verket foran Kunstnernes Hus en periode, men er nå flyttet nedenfor Slottsbakken ved Nationalteatret. Skulpturen er en halv meter høy og er en miniatyr av Nisseberget. På toppen står små figurer, som viser aksjonister, politibiler og politihester. Dessverre har skulpturen blitt utsatt for hærverk, slik at en del av figurene mangler.

På Nisseberget, et steinkast unna skulpturen, ble det omsatt og brukt rusmidler fra midten av 1960-tallet til 1984, selv om miljøet i perioder måtte flytte seg på grunn av politiaksjoner. Den største av disse politiaksjonene skjedde natt til 1. mai 1978. Under aksjonen fikk rusmiljøet støtte fra det politiet kalte langt mer profesjonelle demonstranter, og det brøt ut opptøyer. Politiet gikk inn med tåregass og hester, og en politibil ble veltet. Demonstrasjonene fortsatte også neste dag.

Plata

Monumentet Plata består av en steinsokkel med relieffer av skikkelser hentet fra det sagnomsuste rusmiljøet på Plata , som var det viktigste tilholdsstedet for rusmiljøet i byen mellom 1998 og 2004. På sokkelen vises mennesker som oppholdt seg på Plata, noen har knekk i knærne, andre har knekk i ryggen.

Små monumenter er en videreføring av Sandås’ kunstbok-prosjekt Narkoatlas – Oslo, som ble utgitt på eget forlag i 2016. Boken er illustrert med tresnitt og forteller historien til Oslos åpne rusmiljø, fra det oppstod i Slottsparken i 1966 og frem til i dag.

Sandås sier at han:

liker at det er sånne påminnelser om hvor sammensatt fortiden er. Samtidig er det alltid huller i det kollektive minnet, som rusmiljøets kjernesteder; tenk på hvor mange familier og skjebner som er forbundet med dem? Det er det jeg ville gjøre noe med. For når de blir jaga vekk blir jo også alle spor av dem vaska vekk. Alt bare forsvinner. Jeg ville minne alle andre om at disse menneskene har eksistert og vært der.

Tre fine små monumenter på tre sentrale steder som minner oss om rusmiljøets tilstedeværelse i byen. Et miljø politikere og andre stadig vekk forsøker å gjemme eller fjerne for at hovedstaden skal fremstå med en glattere overflate!