Sarabråten

Femtende desember – Liker Oslos Julekalender:

Sarabråten ved Nøklevann i Østmarka er i dag bare ruiner med en fin rasteplass hvor du kan nyte utsikten over vannet. I 1857 derimot, da Thomas Johannesen Heftye inviterte til innvielsesfest hit, var dette det stedet som skulle bli starten på 40 år med mange store selskaper! Hit kom nemlig de fleste av datidens kjendiser og celebriteter. Kunstnere, diktere, forretningsfolk, politikere og ikke minst kongelige kom hit. I gjestebøkene finner vi hilsener og signaturer fra blant annet kronprins Carl av Norge og Sverige, kong Oskar II, Tidemand og Gude, Henrik Ibsen, Ole Bull, Jonas Lie og Eva Sars og mange flere.

Eiendommen ble kjøpt av handelshuset Tho. Joh. Heftye & Søn. Heftye-slekten kom opprinnelig fra Sveits og drev med import, eksport, handel, skogsdrift og sagbruksvirksomhet. Sønnen, bankier og konsul Thomas Joh. Heftye (1822-1886) kjøpte eiendommen i 1852 fra sin fars firma og fikk bygget den såkalte Sperrestua på Sarabråten i 1856, og gjorde Sarabråten til et representasjonssted og et sommersted for familien. Før det sto det bare en enkel husmannsstue her.

Thomas Heftye

Heftye overtok firmaet etter faren i 1849. Da hadde familiebedriften allerede 11 år tidligere kjøpt en stor eiendom i Østmarka, ikke nødvendigvis fordi det var så vakkert der, men fordi her var det skog som kunne drives og gi råvarer til sagbrukene de eide.

Heftye la sin elsk på Sarabråten og utviklet stedet med nye bygninger, slik at han kunne bruke det til sommersted og representasjonsbolig. Flere eiendommer mellom Nøklevann og Elvåga ble kjøpt inn, og etter hvert eide Heftye mesteparten av denne delen av Østmarka.

Den Norske Turistforerning

I år er det 200 år siden Thomas Heftye – stifteren av Den Norske Turistforening – ble født. I 1868 startet Heftye Den Norske Turistforening (DNT), som i dag har over 300.000 medlemmer. Med seg i foreningens første styre hadde han blant annet eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen og dikteren Aasmund Olavsson Vinje, som begge var hyppige gjester på Sarabråten.

En rød tråd gjennom hele DNTs historie har hele tiden vært det Heftye skrev:

«Lad oss gjøre det let og billigt, at riktig mange kan komme og se, hva der er stort og vakkert i vort land.»

Spor etter Heftye finner vi over hele byen. Ved Frognerseteren bygget han det som fortsatt heter Heftye-villaen, rett nedenfor Frognerseteren restaurant. Det eies av Oslo kommune, og brukes nå til representasjon og ved spesielle anledninger. Forretningsmannen hadde bolig på Frogner, i en stor eksklusiv villa, det som i dag er Storbritannias ambassadørbolig i Thomas Heftyes gate. I 1888, to år etter Heftyes død, ble det reist en bauta ved Midtstuen til minne om ham. Det var Christiania Skiklub som fikk samlet inn midler og reist den over fem meter høye steinen.

Sarabråten

Selv om den norske åndseliten og flere kongelige var gjester på Sarabråten, åpnet også Heftye sin store skogeiendom for allmennheten. Han ville at nordmennene skulle få øynene opp for landets storslagne natur, både i fjellet og i skogene som omga Christiania. Midt på 1800-tallet var det ikke en selvfølge at folk kunne legge turen over annen manns eiendom. Friluftsloven var hundre år unna. Sarabråten regnes for å være Oslos eldste utfartssted, her kunne turfolket kjøpe mat og drikke. I tillegg til muligheten til å få et glimt av en av datidens kjendiser.

Ved Sarabråten var det svimlende utsikt, dramatiske fjellformasjoner (Hauktjernskløftene), en flott foss, og idylliske små og store vann. Heftye anla promenadestier rundt Nøklevann til Sarabråten, og hjulbåten «Sara» var i lystfart over Nøklevann.

Konsulens sønn Thomas Thomassen Heftye (1860 -1921), overtok eiendommen etter sin far og fikk satt opp en stor dragestilvilla ytterst på skrenten mot Nøklevann i 1897. Det er en av bygningene vi i dag ser grunnmuren etter. I 1911 kjøpte Aker kommune Sarabråten. Utover i 1920- og 30-årene ble flere av husene revet blant annet dragestilsvillaen. Den tidligere sperrestua ble ombygd til Kuskebolig, og var serveringssted til 1943, og bolig for skogsarbeidere til 1963. Bygningen brant i 1971, og var da det siste huset på Sarabråten. Nå er det bare rester av grunnmurene igjen her, men utsikten er like fin som i Sarabråtens glansdager!