Oslodjevelen

Attende desember – Julekalender 2020:

Har du lagt merke til relieffet som er murt inn i hjørnet av tårnet på høyre side av hovedinngangen til Oslo Domkirke?

Dette er et minne trolig fra kirken som ærer Oslos skyttshelgen St Hallvard, byens første katedral St. Hallvardskatedralen. Billedsteinen kalles for Oslodjevelen, der den viser et menneske som angripes av en løve og en drage, og symboliserer den godes kamp mot det onde. To mot én altså!

Spolier

Jeg liker denne billedsteinen så godt, sikkert fordi den minner meg om Italia. Der er de nemlig mye flinkere enn oss til å ta vare på og hedre fortiden. Selv den minste bittelille spolie, blir stolt murt inn i en vegg for å minne oss om fortiden. Ofte er hele vegger, gjerne yttervegger på kirker, dekkes av ikke-kristelige spolier. Til og med i antikken laget de hele monumenter med spolier fra tidligere heroiske tider!

Hallvardskatedralen

Oslo har jo også en stolt fortid, den gang byen lå mellom Hovinbekken og Alnaelva, i dagens bydel Gamle Oslo eller Gamlebyen. Dette ene relieffet minner oss om det, hvis vi bare stopper og kikker opp! Hjørnesteinen er Domkirkens eldste klenodium, og er fra 1100-tallet. Den ble funnet under utgravninger i Gamlebyen, og det antas at den er fra St. Hallvardskatedralen.

Hallvardskatedralen var det største byggverket reist i Norge, da det sto ferdig i 1130-årene, inntil Nidaros ble bygget nesten 200 år senere (ca 1300). I Oslo på begynnelsen av 1100-tallet var det riktignok allerede flere mindre kirker, som Mariakirken og Klemenskirken, men Hallvardskatedralen var langt større med sine 56 meter.

Tre kirker

Da Oslo Domkirke på dagens Stortorg, som først het Vår Frelsers kirke, sto ferdig i 1697, hadde det allerede vært to foregående domkirker i byen. Først Hallvardkatedralen i nesten 500 år, og så Oslos andre domkirke den Hellige Trefoldighet som ble innviet i 1639. Den lå sentralt plassert ved dagens Christiania torg i det nye Christiania. Byen ble flyttet vestover av Christian IV i 1624. Men, den Hellige Trefoldighetskirken brant mindre enn 50 år etter at den sto ferdig. Og da valgte man å flytte kirken. Et av argumentene var at kirken lå for nær Akershus og var dermed i veien for kanonene på festningsvollen. Uansett, kirken ble flyttet ut av byen like utenfor hovedporten, dagens Stortorget (torget kom først 40 år senere), i enden av gaten: Grensen.

To sorter teglstein

Neste gang du går forbi Domkirken kan du også kikke enda høyere opp på det imponerende tårnet. Da vil du se at tårnet er har gul og rød teglstein et godt stykke opp, men den øverste delen har bare rød stein! Hvorfor?

Svaret er: Hollendernes ballast-stein! Hollenderne brukte teglsteinen som ballast i skipene sine når de kom til Norge for å kjøpe trelast på 1600- og 1700-tallet. Da de kom til Norge hadde de ikke lenger bruk for ballasten og den gul-røde steinen ble gitt bort gratis. Dermed ble det naturlig å bruke denne gratis-steinen i byens nye byggeprosjekter!

På midten av 1800-tallet vokste Christianias innbyggertall kraftig. Men, da byen skulle utvide Domkirken og tårnet for å få plass til flere mennesker, drev vi ikke trelasthandel med hollenderne lenger. Da måtte byggherrene gå tilbake til god gammel rød norsk kjøpe-teglstein. Og slik var det min tipp-oldefar Lauritz Benedictus Schibbye slo seg opp med sitt teglverk på Ensjø, nå var det stor betalingsvilje og etterspørsel etter kortreist rød-teglstein!