Tolvte desember – Julekalender 2020:
Høyreiste og rank i motvind med uniformsluen foran på brystet, står bronsestatuen av Haakon VII på den symboltunge 7. juni-plassen. Skulpturen, laget av Nils Aas (1933-2004), ble avduket på 100-årsdagen for kong Haakons fødsel, 3. august 1972, og regnes som et hovedverk i norsk skulptur fra etterkrigstiden. Se film om skulpturens tilblivelse HER!
En juryert konkurranse ble utlyst blant norske billedhuggere, i alt kom det inn 53 forslag. Aas vant konkurransen med et forslag hvor kongen står fremoverlent og med en stålsirkel bak og over seg, dobbelt så høy som skulpturen. Ideen med den framoverlente figuren fikk Aas en dag han besøkte Arnold Haukelands atelier, og så at Haukeland hadde sveiset opp en tre meter lang stang, tilfeldig skjevt. Aas reagerte først på dette som håndverksmessig slurv, før han så det vakre ved denne skjevheten.
Statuen var det første større arbeid fra Aas, og regnes som et hovedverk fra hans side. Da den da relativt unge billedhuggeren beseiret flere av sine eldre kolleger i konkurransen skrev Aftenposten at:
«når den non-figurative Nils Aas slår ut eldre kunstnerkolleger på deres egen hjemmebane er det fristende å slå stort på og si at konkurransen markerer et endelig tidsskille.»
7. juni-plassen
I 1965 ble et ble vedtatt at plasseringen skulle være i det korte, smale gateløpet i Haakon VIIs gate, mellom Klingenbergata og Munkedamsveien. Arbeidet med skulpturen tok lang tid, og Aas har i flere intervju fortalt om hvordan både det trange uterommet og den bakenforliggende sirkelen bød på utfordringer. Sirkelen var for Aas et grep som skulle sikre rom rundt statuen i et trangt, dypt og smalt gateløp. Arbeidet løsnet først da Aas i 1970 fikk kommunens aksept for å flytte statuen fra gateløpet og opp til den åpne 7. juni-plassen foran UD. Nå ble sirkelen overflødig, og kongefiguren ble trukket ut, enda slankere, steilere og stoltere.
Frem til 1962 het 7. juni-plassen Triangelplassen. Opprinnelig var det tenkt at det skulle stå et Nansen-monument her, men det ble det ikke noe av. Datoen 7. juni er en betydningsfull dato i norsk historie. Først og fremst fordi den markerer unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Dagen da Stortinget erklærte en ensidig oppløsning av unionen mellom Sverige og Norge. Datoen 7. juni skulle vise seg å bli symboltung også noen år senere. Da den andre verdenskrig rammet Norge, ble 7. juni 1940 dagen kong Haakon og kronprins Olav reiste fra Tromsø til England, for å etablere den norske eksilregjeringen der. Og den 7. juni 1945 var dagen da kongen vendte tilbake til Norge etter frigjøringen.
Giacomettis inspirasjon
Mange har kommentert at Aas må ha vært inspirert av de lange tynne skulpturene til den sveitsiske kunstneren Alberto Giacometti. Jeg syns også den likner, men hver gang jeg går forbi tenker jeg på en helt annen liten skulptur: etruskerynglingen fra Volterra med det poetiske navnet – Ombra della Sera – Aftenskyggen.
Det har seg nemlig slik at Giacometti fant inspirasjon til sine langstrakte skulpturer fra nettopp denne lille tynne figuren, nesten 60 cm høy og 3-4 cm i tversnitt fra 3. århundre f. Kr. Ynglingen ble brukt av en bonde i området som ildrake til peisen i åresvis, før den ble oppdaget på begynnelsen av 1700-tallet. Og så ble den solgt til den berømte samleren Guarnacci, som grunnla Volterras etruskermuseum Museo Etrusco Guarnacci. (kilde: «Veien til Toscana. Kunstbyer mellom Ferrara og Lucca» av Trond Berg Eriksen s.237-238)
På etruskermuseet i Volterra i Toscana står Aftenskyggen i dag, i sitt eget monter. Her var jeg på besøk for noen år siden da jeg var på en rundtur i Etruria med Klassisk Forbund og professor Rasmus Brandt. Han lærte oss alt som er verdt å vite om etruskerne. Jeg ble så betatt av denne lille tynne Aftenskyggen at jeg kjøpte med meg en kopi. Hver dag ser jeg på den lille tynne skikkelsen der den står ved skrivebordet mitt og minner om alt det fine som fins i Italia!
Kongen i aftenskyggen
Jeg besøker kongestatuen – Haakon VII – en kveld, der han høyreist og fremoverlent, skuer ned mot Honørbrygga. Den smale silhuetten i aftenskyggen er fin i skumringen, den minner oss om kongens rakryggede holdning i 1940, da han tok et vanskelig valg for Norge. Og hans hjemkomst 7. juni 1945. I norsk historie er datoen og Kongen dermed uløselig bundet sammen med vår status som selvstendig nasjon.
Legg igjen en kommentar