Frølichbyen

Tjueandre desember – Liker Oslos Julekalender:

Det lille kvartalet mellom Geitmyrsveien og de to små gatestubbene Banksjef Frølichs gate og Anton Schjøths gate rett ved St. Hanshaugen, er et fint sted å kikke innom hvis du er i nærheten.

Kvartalet blir kalt Frølichbyen, etter den danskfødte forretningsmann og banksjef Fritz H. Frølich. I samarbeid med embetsmann, lærer, redaktør, forfatter og filantrop Anton Schjøth ville han bygge sosialboliger for å gjøre noe med arbeiderklassens elendige boforhold.

I dette lille kvartalet står det 11 murhus på 1 ½ etasje bygget i soltørket leire. Husene står på rekke, gruppert langs de tre gatene. 8 av husene er ganske like med en liten hage. Ett av husene innerst skiller seg ut. Det har overbygget veranda og er ellers rikere dekorert. Huset var tiltenkt Frølich-familien, som bodde der i begynnelsen, men huset har senere vært bebodd av andre familier.

banksjef Frølich

Den driftige banksjef Frølich grunnla også den første fyrstikkfabrikken i Christiania, Nitedals Tænstikfabrik. Og han var initiativtaker til opparbeidelsen av Christianias første kommunale folkepark på 1850-tallet. Han ivret for at St. Hanshaugen skulle bli et fristed for folk i området. Kommunen ivret for det motsatte og ville selge det hele. Park ble det, men i mangel av en bymiljøetat tok Frølich spaden i egne hender, han kjørte jord til parken, og plantet trær han hadde kjøpt utenlands.

Et sosialt prosjekjt

Opprinnelige var utbyggingen av arbeiderboligene i Geitmyrsveien et mye større prosjekt. De fikk arkitekt Georg Andreas Bull til å tegnet bygningene. Planen var å oppføre disse boligene med soltørket leirblokker i stedet for tegl, for å klare å holde prisene nede. I alt skulle det bli 24 hus med 4 leiligheter i hver, men planene ble endret underveis. Rolf Eian i Byggenytt fra 1996 omtaler prosjektet slik:

”Det ble ikke benyttet teglstein som byggemateriale. Dette må ha vært svært uvanlig i bolighus i norske byer på den tiden, i hvert fall i hovedstaden? Byggestart var våren 1870 med 50-60 mann og 40 hester. Daglig byggeleder var sønnen student Torbjørn Frølich. Materialet fant man på byggetomta. Det ble laget en slags leirmølle i form av et hull i bakken med en loddrett aksel med skovler som eltet jord, flis og vann. Deigen ble presset ned i former som ganske raskt ble fjernet og steinen satt til tørking. Dette var en arbeidsintensiv, men billig byggemåte.”

Men Frølichbyen ble dessverre ikke som planlagt. Det ble bare bygget 11 tomannsboliger før byggherrene Frølich og Schjøth måtte inse at boligene tross den besparende byggemåten, likevel ble for dyre for vanlige arbeidere. Månedsleien var fra begynnelsen 12 kroner pr. måned. En vanlig arbeiderlønn strakk ikke til dette. De planlagte 4 leilighetene med to felles kjøkken i 24 hus, ble i stedet til to vertikaldelte leiligheter i 11 hus for vanlige borgere med litt mer penger.

Frølichbyen ble dermed liten og uferdig, men likevel byhistorisk viktig. Husene har blitt stående som et fint og tidlig eksempel på sosial boligbygging. Ta en titt innom denne lille idylliske perlen, dette er et fint sted!