Tjueførste desember – Liker Oslos Julekalender:
Kunstverket Framtidsbiblioteket 2014-2114 er et prosjekt som skal strekke seg over 100 år, skapt av den skotske kunstneren Katie Paterson. Et kunst- og litteraturprosjekt som bokstavelig talt «gror» i Nordmarka. Oslo kommune har gitt Framtidsbiblioteket (Future Library) en skog ved Frønsvollstråkka i Nordmarka, og i mai 2014 ble tusen trær plantet her. Det er ytterligere 92 år til disse trærne felles for å bli til papiret som tekstene i prosjektets bokantologi skal trykkes på.
Over en tidsperiode på 100 år blir forfattere fra hele verden invitert til å bidra med en tekst. Bidragene skal forsegles og oppbevares i et – Stillerom – i femte etasje på Deichman Bjørvika.
For noen år siden leste jeg om dette kunstprosjektet, og dro opp i Nordmarka, fulgte skiltingen for å se på det nyplantede feltet. Et spennende prosjekt med mange lag!
Stillerommet på Deichman
Framtidsbibliotekets stillerom i Deichmans femte etasje åpnet i juni i år, og er en viktig milepæl i kunstprosjektet Future Library. Rommet er laget av Katie Paterson i samarbeid med arkitektene Lund Hagem og Atelier Oslo (som også har tegnet Deichman Bjørvika).
Det vakre rommet er kledd i trevirke laget av trærne som stod der Framtidsbibliotekskogen i Nordmarka nå vokser. Dette er et sted for ettertanke, der du inviteres til å ta av deg skoene, komme inn i rommet, nyte stillheten, roen og vise respekt. Katie Paterson sier:
«Vi skapte Stillerommet med trærne som ble felt i skogen og som fortsatt gir fra seg lukten deres. Stemningen er nøkkelen til designet. Vi har forsøkt å skape en følelse av ro, fred, et tankefullt sted som lar fantasien reise til skogen, til trærne, skrivingen, dyp tid, de usynlige forbindelsene, mysteriet.»
Stillerommet er også hvilestedet for manuskriptene som verdenskjente forfattere har og skal levere fram til år 2114. Manuskriptene legges i håndlagde små skuffer av støpt glass. Og forfatterens navn og året de leverte teksten blir etset inn i skuffene. Tekstene kan skimtes gjennom et glødende lys, men ingen får lese tekstene før de trykkes på papir fra trærne som nå vokser i Nordmarka og gis ut i 2114. Da har trærne i plantefeltet vokst seg store og skal bli til papir.
En smal passasje skaper en overgang fra det åpne og lyse bibliotekrommet til den tilbaketrukne og rolige stemningen i Stillerommet. Hvert manuskript har en egen skuff, der de skal ligge til 2114.
Forfatterne
Kunstneren Katie Paterson ser for seg årringene i et tre som kapitler i en bok og bruker årringene som symbol i dette kunstprosjekt.
Forfatterne som har levert tekster til nå er Margaret Atwood i 2014, David Mitchell i 2015, Sjón i 2016, Elif Shafak i 2017, Han Kang i 2018, Karl Ove Knausgård i 2019, Ocean Vuong i 2020, Tsitsi Dangarembga i 2021 og Judith Schalansky i 2022, verkets tittel blir annonsert i 2023.
Den kanadiske forfatteren Margaret Atwood var den første som takket ja til å bidra til Patersons prosjekt i 2014. Hun overleverte manuskriptet, Scribbler Moon i en forseglet boks, som den første årringen til Fremtidsbiblioteket. Atwood sier at Future Library er et veldig optimistisk prosjekt, fordi det forutsetter at det fremdeles finnes mennesker om hundre år, og at de fremdeles kan lese!
Legg igjen en kommentar