Er det mulig å gå til fots langs alle Oslos elever og bekker fra Oslomarka til Oslofjorden?
Ja, det er absolutt mulig!
Da min vandrevenninne Trine og jeg måtte avlyse årets åttedagers vandretur til Cornwall, dukket idéen opp om at det måtte vel la seg gjøre å lage en vandretur i nærmiljøet, kortreist og billig. Vi hadde begynt å utforske Oslos vassdrag, og vi ble veldig overrasket over hvor variert og vakkert det er langs Oslos elver og det rett utenfor stuedøren vår! Prosjektet fra Oslomarka til Oslofjorden langs åtte elver på åtte dager ble født!
Vi begynte å planlegge en vandretur med følgende kriterier:
Alle åtte dagene skal begynne i Oslomarka, og det skal være mulig å komme dit med buss eller bane. Underveis må vi kunne bade, helst i Oslofjorden. Det bør være en bar der nede ved fjorden hver dag, i det minste mulig å kjøpe et glass vin langs ruta. På turene våre i England og Italia pleier vi å gå mellom 20 og 30 kilometer om dagen, men Osloelvene er ikke så lange, så vi har gått ned til at vi må gå rundt 15 kilometer pr. dag. Vi skal sove hjemme i egen seng hver natt og den siste og åttende dagen skal være sjarmøretappen – Akerselva – med avslutningsfest hos kjentfolk på Løkka.
Akerselva er kanskje den eneste elven som alle Oslofolk har et forhold til, byens mest urbane elv. De ni andre elvene, er mer ukjente, men vel så fascinerende, noen har grønne urskoger, bratte juv og store fosser, andre er mer urbane. Maridalsvannet som Akerselva renner fra leverer drikkevannet til ca 90 prosent av Oslos befolkning. Oslo er faktisk den eneste hovedstaden med innbyggernes drikkevann innenfor bygrensen.
Oslos ti elver
Det er i dag 10 vassdrag som kan regnes som Oslos byelver (se liste under). Mange har sine løp delvis gjennom byen, oftest i nord-sørretning, fra de mange store og små innsjøene i Oslomarka og ned til fjorden. Den nedre delen av Gjersøelva danner grense mot Oppegård kommune og Lysakerelva danner Oslos grense mot Bærum kommune. To av elvene, Ellingsrudelva og Gjersjøelva, snidder bare så vidt innom Oslo, så de regnes ofte ikke med. De oppfyller heller ikke våre kriterier og er dermed utelatt av vårt prosjekt.
Alle elvene i Oslo er faktisk lett tilgjengelige via offentlig kommunikasjon, slik at elveturer fra Marka og ned til Fjorden er ikke så vanskelig å få til.
Men, er ikke mange av osloelvene lagt i rør?
På 1800-tallet var Oslo, eller Kristiania som byen het den gang, preget av rennende vann i bybildet. De aller fleste som bodde her hadde en elv eller bekk i nærheten, som de var avhengig av til drikkevann og vaskevann. Etter hvert ble det etablert møller, sager, teglverk og annen industri langs de fleste elvene.
Da byen vokste seg større forsvant vannet, mange vassdrag ble fylt igjen helt eller delvis, eller rett og slett lagt i rør, etter hvert som befolkningen trengte mer plass. Industrialisering og økende folketall førte til elvenes forsøpling, forurensning, dårlig lukt og utseende. Dette gjorde sitt til at Oslos innbyggere ikke lenger så verdien av elvene.
En annen årsak til at vannet forsvant, er at elveløpene og bekkene ble brukt som kloakkrør og dermed måtte de skjules. Elvene stod i veien for store utbygginger, så da for eksempel jernbanen i Lodalen ble bygget, ble Alnaelven lagt i rør under Ekebergåsen. Den gang tok man ikke hensyn til at det var Alna som en gang på 1000-tallet var hele grunnlaget for at Oslo nettopp ble grunnlagt her.
Heldigvis har politikere og byens befolkning snudd
Nå er det mange som arbeider for rensing, bevaring og synliggjøring av Oslos elver og bekker. Og best av alt målsettingene er politisk forankret, sammen med blant annet Oslo Elveforum, Akerselvas venner, Alnaelvas venner og Oslo Middelalderforening jobbes det med et ambisiøst gjenåpningsprogram. Her er det mange ildsjeler som har brukt tusenvis av timer på å opplyse, argumentere for at Oslo trenger å åpne opp og synliggjøre vannet.
Bevisstheten om at vi trenger dette biologiske mangfoldet som vannet gir i vårt nærmiljø har sakte men sikkert vokst fram i takt med gjenåpningen av Oslos elver der det er mulig.
Vi gleder oss til å sette i gang med elvevandring:
– fra Oslomarka til Oslofjorden – langs åtte elver – på åtte dager –
Kriteriene våre: Kun buss eller bane til Oslomarka – må bade – må ha bar – må gå minst 15 kilometer hver dag
Oslos vassdrag fra vest mot øst
- Lysakerelva
- Mærradalsbekken
- Hoffselva
- Frognerelva
- Akerselva
- Hovinbekken
- Alnaelva
- Ljanselva
- Ellingsrudelva
- Gjersjøelva
Så fint initiativ og morsomt å lese om, virkelig god ide dere har, og jeg og turvenninne Helene tenkte vi skal prøve Frognerelven på tirsdag formiddag.
Takk for å vekke lysten til å gå mer u nærområdet der vi bor.
Klem Tone
Ja Frognerelva er fin Tone, det er den første av åtte vi går! Det er ikke så lett å følge elven det første stykke fra Sognsvann, men så blir det fint etterhvert! God tur!
Hei Marianne. Fint tiltak, men «må gå 15 km hver dag» ? eller er det hver gang? ….»må ha bar» høres jo ut som en begrensning? Husker at det er en eneste bar i Mærradalen…men det er det altså? Eller er det snakk om granbar? digital klem fra Erik
Nei, dessverre ingen bar i Mærradalen Erik, men vi skal gå ned til fjorden og der kan det kanskje dukke opp en bar….
Hei Marianne! Hurra! Jeg heier på ditt prosjekt «likeroslo» – vi trenger å fremsnakke den fine byen vår!
Etter å ha sittet i styret i Hoffselvas venner i 7 år og Oslo Elveforum i 4-5 er jeg kjempeglad for at du og dere har oppdaget byens fine elver og bekker.
Noen innspill til ditt fine oppspark til elvevandringene: Det finnes et morsomt historisk kart over alle byens bekker og elver (www.osloelveforum). Mye mye går fremdeles i rør – og vil fortsette å gjøre det, artig å se hele årenettet.
Ljanselva er ikke grenseelven til Oppegård, det er det Gjersjøelva som er, men de renner sammen et kort stykke før vassdraget munner ut i Oslofjorden, i Fiskevollbukta. Det har sikkert forledet deg. Forøvrig er dette utløpsstedet et fascinerende sted å besøke. Mye gammel historie fra det enorme trelastbruket Stubljan vises der.
Gjenåpning av bekker og elver: det er mange årsaker til det, og ikke minst viktig er klimaendringene, med bl a endret nedbørsmønster. Nå opplever vi ikke så sjelden styrtregn. Da fosser masse vann til det stedet i landskapet som fremdeles ligger lavest i terrenget – ofte der hvor bekkene går, idag i rør. Røret blir en flaskehals, som skaper oversvømmelse. Som igjen gir store kostnader for samfunnet. Mao er det fra et samfunnsperspektiv god økonomi i å gjenåpne bekker.
Turforslag: gå på tvers av byens 8-9 daler, og kryss 8 bekker på en dag, litt lengre oppe enn langs Havnepromenaden! Da får dere en skikkelig god tur. Og sikkert et fint antall barer. Gleder meg til å følge deg! Og at mange følger i dine fotspor elvelangs???
Ja Julie du har rett, Gjersøelva grenser mot Oppegård, skal rette det opp! Høres spennende ut med «på tvers av byens 8-9 daler, og krysse 8 bekker på en dag», er det pilegrimsruten du mener? Skal absolutt sjekke det ut takk!
Nei, tenkte ikke på den spesifikt, men det er jo en god idé. Jeg mente bare å foreslå at det går an å gå en krevende, lang tur i byen også, hvis man går på tvers. Da ser og kjenner man at byen består av mange små daler. Herav alle vassdragene. Dere kan jo lage en egen rute, med barer etc innlagt, på tvers? Vannhullet for Hoffselva ville kunne være Bakkekroa i Smestadkrysset. For Mærradalsbekken er kanskje tilbudet altervin i Voksen kirke??