Første desember – Julekalender 2022:
Minneparken rett ved Carl Berners plass, Dette er et fint sted, er et fint sted å begynne! Parken hedrer folkene bak Carl Fredriksens Transport. Heltene som fraktet hundrevis av jøder ut av Oslo til svenskegrensen. De Marthe Michelet hang ut i boken Hva visste hjemmefronten? (fra 2018). Der hun beskylder motstandsmannen Alf Pettersen for å være drevet av profittmotiv. I ettertid har hun offentlig sagt unnskyld til familien Pettersen, og hun har rettet opp en god del av feilene i ny revidert utgave: Hva visste hjemmefronten? Ny og revidert utgave. (fra 2022). Motstandsmannen Alf Pettersen blir nå skildret som en pådriver som forsøker å rydde opp i kritikkverdige sider ved transporten av jødiske flyktninger!
Minneparken er en stille liten høyde som ligger mellom Hekkeveien og Hasleveien rett ved Carl Berners plass. Her er det minneplaketter og en anlagt sti opp til høyden. Kunstneren Victor Lind tok initiativet i 2008. Han har det kunstneriske ansvaret for utformingen av parken i samarbeid med Snøhetta arkitektkontor. Parken ble åpnet av kronprins Haakon den 25. oktober 2013.
Carl Fredriksens Transport
Victor Linds park ligger rett ved der Rolf Syversens gartneri lå. Gartneriet fungerte en periode som en transportsentral for flyktninger som skulle flykte til Sverige under krigen. Fra parkens høyeste punkt er det vid utsikt over stedet der Syversens gartneri lå og over byen.
Høsten 1942 da det gikk ut arrestordre på jødene i Oslo kom fire jødiske menn til Rolf A. Syversens gartneri og ba om hjelp. Dette var starten på den mest omfattende og effektive flyktningtransporten til Sverige under krigen. Flyktningene ble samlet og skjult på Syversens gartneri. Sammen med politimannen Alf Tollef Pettersen, hans kone Gerd, Reidar Larsen og mange andre medhjelpere klarte de i løpet av 6 uker, fra slutten av november 1942 til begynnelsen av januar 1943 da de ble avslørt, å kjøre over 1000 mennesker, til Sverige. Fem dager i uka fraktet to lastebiler opptil 40 flyktninger skjult på lasteplanet under dekknavnet Carl Fredriksens Transport.
Vi kjører for Kongen!
Dekknavnet Carl Fredriksens Transport ble funnet opp da Gerd Pettersen fylte ut og stemplet falske transportpapirer som lastebilene ble forsynt med. Reidar Larsen hadde skaffet dem i egenskap av å være inspektør på transportformidlingen. Han fant opp det fiktive navnet som skulle hedre kong Haakon VII. Kongens navn var opprinnelig prins Carl, sønn av kong Fredrik VIII av Danmark. Dermed kunne de si Vi kjører for kongen!
Dette er et fint sted
En åttekantet stjerne plassert i parken har en tekst om hendelsene og personene som tok del i redningsaksjonen:
DETTE ER ET FINT STED. HER LÅ SYVERSENS GARTNERI SOM VAR TRANSPORTSENTRAL FOR FLYKTNINGER TIL SVERIGE 1942-43. OVER 1000 MENNESKER BLE REDDET, HALVPARTEN VAR JØDER. GERD OG ALF PETTERSEN, REIDAR LARSEN OG ROLF SYVERSEN LEDET TRANSPORTEN. GERD, ALF OG REIDAR MÅTTE SELV RØMME TIL SVERIGE. GARTNER ROLF SYVERSEN FORTSATTE ARBEIDET OG BLE ARRESTERT OG SKUTT. HERFRA KAN VI SE DER GARTNERIET LÅ, BYEN OG STJERNENE.
Last: Jøder
Den 26. november var det 80 år siden det tyske lasteskipet D/S Donau seilte ut fra Oslo med 529 jøder i lasten: 286 menn, 186 kvinner og 57 barn. Den eldste var over 80 og den yngste 4 måneder, kun 9 av dem kom tilbake i live. Stettin i Polen var målet, herfra skulle jødene fraktes videre med tog til konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau.
NRKs bidrag til markeringen er serien med tittelen Last: Jøder. Dette ble skrevet inn med sirlig skrift i Oslos havneprotokoll før Donaus avreise. I NRK-programmet forteller ofrene for forfølgelsen sine historier. For eksempel 92 år gamle Gerd Golombek sier «For alle andre mennesker var det en helt vanlig hverdag». Gerd og familien hennes ble pågrepet av politiet den dagen, men kom noen minutter for sent ned til Akershuskaia. De så Donau legge ut fra kaia, og ble deretter kjørt tilbake til leiligheten sin. Like etter rømte familien til Sverige via Carl Fredriksens Transport.
Snublesteiner
Det er nedlagt 757 snublesteiner i Norge som minnesmerker for de jødiske ofrene for holocaust. Steinene, på størrelse med en brostein 10×10 cm støpes ned i fortauet på steder der ofrene bodde eller arbeidet frem til de ble deportert og drept.
Siden den tyske kunstneren Gunter Demnig la det første minnesmerket i Køln i 1994, er det plassert 94 000 snublesteiner i hele 30 land i Europa. Han lager ikke lenger alle steinene selv, men hver av dem er håndlaget, og Demnig har selv lagt ned de aller fleste. Den første i Norge ble lagt ned i 2010 og de siste snublesteinene i år. Til sammen er det 465 snublesteiner i Oslo.
Lyrikeren Gunnvor Hofmo var en av tilskuerne på bildet tatt av amatørfotografen Georg W Fossum fra Akershuskaia 26. november 1942. Et kornete sort-hvitt bilde som viser folkemengden som ser Donau legge ut fra kai. Hofmo skrev 10 år senere om sorgen over å ha mistet sin jødiske venninne Ruth Maier i diktet, Jeg har våket:
Jeg så min venninne,
den eneste, jeg så henne
gå for å dø.
Og siden har trærne sørget,
og siden har Døden trukket
min kropp og sjel og stemme
ut i fortvilelsens sjø!
1. desember 1942
I dag er det 80 år siden de norske jødene ankom Auschwitz. Her blir unge menn definert som arbeidsdyktige innkvartert som slavearbeidere. De andre: 346 kvinner, barn og eldre ble sendt rett i gasskammeret. Første desember 1942 er den dagen flest nordmenn ble drept under andre verdenskrig.
Neste gang du nesten tråkker på en nedlagt snublestein kan du kikke på dødsdatoen, som for eksempel utenfor Dalsbergstien 3, der Ruth Maier bodde.
Legg igjen en kommentar