Femtende desember – Julekalender 2020:
Etter 30 år skal endelig kunstneren Bård Breiviks skulpturpark gjøres ferdig, og i tillegg skal den nedre delen av Hovinbekken endelig opp av jorden og få renne gjennom mange av skulpturene i parken, slik det en gang var tenkt. Dagens vann kommer midlertidig fra det offentlige nettet. Jeg har valgt meg ut vannskulpturen Shiva Lingam for å feire at endelig får Klosterenga skulpturpark og Botsparken rennende vann fra Hovinbekken.
Klosterenga skulpturpark
Bård Breiviks skulpturpark, ligger ved Botsfengselet, i bydel Gamle Oslo. Mellom det som var middelalderens Nonneseterkloster fra 1100-tallet og Galgeberg, der galgen stod, stedet for offentlige henrettelser. I middelalderen var Hovinbekken Oslos grense mot nord, med navnet, Klosterelven, fordi her lå benediktinerklosteret – Nonneseter – omtrent i det nåværende krysset Schweigaardsgate og Grønlandsleiret.
Planleggingen av skulpturparken startet allerede i 1991 som et lokalt initiativ for utvikling av bydel Gamle Oslo. Ildsjeler i bydelen og Gamlebyen beboerforening fikk sammen med kunstneren Bård Breivik (1948-2016) ideen til å hente frem Hovinbekken, og la den renne gjennom Klosterenga i et system av renner, kar, vanntrapper og basseng utformet av Bård Breivik.
Shiva Lingam
En av skulpturene er Shiva Lingam, den har hentet sin form fra en symbolsk representasjon av Shivas fruktbarhetskraft, som er å finne i store deler av den hinduistiske verden. Både som små amuletter og som større monumenter. I enkelte varianter (som i denne skulpturen) er både den mannlige kraft Lingam forenet med den kvinnelige Yoni. Rennende vann fra skulpturen renner ut i et nedsenket basseng. Belegget rundt bassenget er hentet fra Kina der Bård Breivik jaktet på stein med en naturlig stripe. Stripen utgjør mønsteret i belegget og leggemønsteret ble planlagt i forhold til denne. Dette er en asiatisk tradisjon der kunstuttrykket er i harmoni med naturens materiale.
Steinsamlingen
Klosterenga skulpturpark består av et langstrakt grøntareal med gangveier, lekeplasser og trær. Steinsamlingen fra Bård Breiviks prisbelønte Citadell-utstilling utgjør grunnstammen i skulpturparken. Første gang vist i 1989/-90, i to utstillinger i industrihallene til nedlagte NEBB på Skøyen. Samlingen i Klosterenga er på 300 tonn stein og består av skulpturer, landskapselementer og historisk byggestein. Første byggetrinn av skulpturparken sto ferdig i 2000 med en mur som er 3,40 m høy og 40 m lang. En del av muren er utført i mønster fra flere andre kulturer og belagt med bladgull. Muren er ramme for en rekke gudebilder og annen folkloristisk steinhuggerkunst. I muren er det plassert tjuefem buddhahoder som er kopier av gamle utgaver.
Store deler av steinmaterialet i muren er gamle steinblokker som egentlig var bestilt av Hitlers arkitekt Albert Speer til et gigantisk seiersmonument i Berlin. En triumfbue 2.5 gang større enn triumfbuen i Paris. Den skulle hete Welthaupstad (Verdenshovedstaden) Germania. I 1942 bestilte Speer 40 millioner kubikkmeter granitt fra Norge, Sverige og Finnland. Bård Breivik kjøpte steinen billig i Sverige og fant først senere ut at dette var rester etter den, ”tyske bestillingen”, som det ikke ble noe av.
Syd for muren og bassenget ligger Den flerkulturelle plassen. Intensjonen med plassen er å vise et globalt kulturbilde med tilgjengelig steintradisjon fra ulike deler av verden. Her er alt satt sammen på ett sted.
Forurenset drikkevann
Utover på 1800-tallet var Kristiania flere ganger hjemsøkt av epidemier, først og fremst kolera med høy dødelighet, men også tyfus og skarlagensfeber. Det var alvorlige koleraepidemier både i 1833, 1853 og 1866, (behovet for gravplasser var stort!) Blant befolkningen var det stor fattigdom og svært dårlige boforhold. Forurensing fra husdyrhold og fra økende bebyggelse gikk ofte ut i de lokale bekkene og elvene, hvor folk også hentet drikkevannet sitt. I Kristiania ble det satt i gang tiltak for å hindre smitte gjennom forurenset drikkevann. Hovinbekken var en av disse bybekkene som var lokal vannforsyningskilde, og som etter hvert fikk dårligere vannkvalitet. Dermed ble den nedre delen av bekken lagt i rør eller kulvert mellom 1887 og 1920. På 1920-tallet ble området her tatt i bruk som dumpeplass for fyllmasser, og som lagerområde. På 1950 og 60-tallet ønsket man å rydde opp med å lage park og lekeplass.
Endelig en park
Først i 1991 ble det bevilget penger til å utbedre området. Oslo kommune – Kulturetaten ønsket å tilføre bydel Gamle Oslo et:
«rekreasjonsområde av høy kvalitet og å synliggjøre de verdiene som kulturminnene, naturen og levende bomiljøer utgjør. Ved å gjøre kunstneriske uttrykk fra ulike kulturer tilgjengelige for en bred gruppe brukere, ønsker man at parken med sin flerkulturelle utforming kan bidra til økt respekt for hverandres kultur.»
Det har tatt tid, pengebevilgningene har ikke strukket til og frustrerte initiativtagere har mast i åresvis. Det ser nå endelig ut, etter 30 år, at Bydel Gamle Oslo får nok penger til å grave frem bekken sin og til en oppgradering av skulpturparken. I 2022 skal alt stå ferdig, med Hovinbekken som renner åpen gjennom de to parkene!
I mellomtiden er Klosterenga skulpturpark absolutt verdt et besøk, her kan du beundre skulpturer som Spiralen, Slipset, Ollesteinen, Vaskebrettet, Bølgebenken, Muren og Shiva Lingam.
Legg igjen en kommentar