Niende desember – Julekalender 2021:
Dagens benk er litt vel aktuell etter at strømprisene har skutt i været i høst. Benken står langt inni Nordmarka, ved hengebrua over Bjørnsjøhelvete. Historisk har hengebrua faktisk tilknytning til kraftforsyningen i Oslo. Den ble bygget for Oslo Lysverker i 1954 da nye kraftledninger skulle strekkes i området. Da kunne man transportere arbeidere og utstyr tørrskodd over det smaleste juvet fra veien på den ene siden til kraftlinjen på den andre. Dette sparte arbeiderne for mange kilometers gange. Her ble den nye strømforsyningsledningen fra Hol til Oslo – Holslinja II bygget parallelt med den første Holslinja I fra 1949.
Hengebroa har et spenn på 22 meter og henger 13 meter over elva som renner mellom Bjørnsjøen og Skjærsjøen. Navnet Bjørnsjøhelvete kommer av at her på det smaleste hadde tømmerfløterne store problemer, fordi tømmeret alltid satte seg fast og var vanskelig å drive videre ned Bjørnsjøelva. Tømmerfløting har man drevet med i Nordmarka siden 1500-tallet og helt opp til 1970-tallet.
Elektrisitet i Christiania
På slutten av 1870 årene ble de første elektriske lysanleggene bygget i Christiania, og i 1880 årene tok flere industribedrifter i bruk elektriske lysanlegg. Utover 1890 årene kom gjennombruddstiden for kraft, og det ble bygget større anlegg som kunne forsyne hele byer. I Christiania ble det satset på utbygging av vannkraft og i 1898 startet byggingen av en demning ved Skjærsjøen. Kraftstasjonen på Hammeren mellom Skjærsjøen og Maridalen ble ferdig i 1900 – denne kraftstasjonen er Norges eldste fungerende og leverer i dag strøm til ca 1000 husstander.
Med utviklingen av ny teknologi og ny industri var det likevel ikke nok kraft til hovedstaden. Holselva i Buskerud ble foreslått som en kilde som kunne gi kraft. I 1916 kjøpte derfor kommunen rettighetene til Holsvassdraget med tanke på å bygge det ut i fremtiden.
Utbyggingen av Holsledningene
Andre verdenskrig satt en stopper for utbyggingen av kraftledningen, først i 1945 ble planleggingen gjenopptatt. Men, en kraftlinje gjennom Nordmarka ble ikke godt mottatt av Oslos befolkning. Høsten 1946 kom det massiv motstand fra friluftsfolk som ville verne marka mot monstermastene. Avisene var også fulle av innlegg fra turistforeninger, sportsfiskere og andre. Det kom mange forslag om alternativer som; jordkabel og tremaster istedenfor store stålmaster. Bystyret vedtok bygging til slutt og i hele 1948 pågikk byggingen av Holslinjen med opptil 700 mann i arbeid.
Strømforbruket i Osloregionen fortsatte å øke, og trinn II ble vedtatt bygget. Hol–Oslo linje II ble ferdig i 1956. Traseen ble lagt parallelt med linje I fra 1949, og dermed fikk vi dagens brede felt med doble ledninger.
Vern av Hengebrua
I nyere tid er det mange turgåere som har lagt turen innom Indiana Jones-hengebrua, en spektakulær bro som ble flittig brukt av friluftsfolk, idrettsutøvere og som filmlocation. Men brua forfalt og den var ikke lenger tilrådelig til bruk av en mann og en hest, slik den var bygget for. I 2019 bestemte eieren Statnett seg for å kvitte seg med hengebrua. I løpet av våren 2020 var media engasjert i saken om hengebroa, antakelig på bakgrunn av Facebookgruppen Folkeaksjonen for vern av hengebroen over Bjørnsjøhelvete som ble opprettet av Sindre Langaas. Det lokale engasjementet økte i takt med medlemmene (2618 medlemmer pr i dag), og resulterte i at Statnett snudde og gikk med på å rehabilitere brua og oppgradere sikkerheten slik at den skulle bli tryggere å passere.
30. oktober 2020 åpnet den nye rehabiliterte hengebrua og siden har byens befolkning strømmet til den spektakulære broen over helvete!
Legg igjen en kommentar