Bislettbekken

Tiende desember – Liker Oslos Julekalender:

Navnet Bislett kommer kanskje av at akkurat her var det et stoppested langs den gamle middelalder-landeveien, kanskje var det en kro her som inviterte til et stopp, dermed ble stedet kalt Bi-saa-lidt. Et stopp midt i mellom gamle Aker kirke og Frogner gård. Middelalderveiene gikk som regel forbi knutepunkter som kirker og gårder der de reisende kunne få mat, ly og siste nytt, og der elven var smalest vadet man over. På Bislett måtte en vandrer nemlig vade over Bislettbekken. Akkurat her kom bekken fossende ned langsmed nåtidens Thereses gate, som den gang bare var noen hjulspor nedover jordene fra Adamstuen og ned til Bislett.

Bislettbekken

Bislettbekken het opprinnelig Bekkesmedbekken, etter en smed som hadde en smie ved bekken. Den har også gått under navn som Nattmannsbekken og Rakkerbekken. Det var samme person og profesjon. Han var datidens renholdsarbeider. Nattmannen kjørte sin vogn full-lastet med innhold fra byens privéter (utedoer) opp til en avfallshaug ved Bislettbekken.

Bekken har sitt utspring i Salamanderdammen ved Store Berg gård. Den rant over det som nå er Ullevål sykehusområde, via Adamstuen og ned dagens Thereses gate, over Bislett, som en gang var en løkke, så ned igjennom det som var Frydenlunds bryggeri og som nå er Oslo Met. Over Holbergs plass, her lå det en foss. Stedet ble kalt Vendom, fordi byens promenerende borgere snudde akkurat her på grunn av fossen. Bekken svingte så ned mot Tullinløkka, og så rant den over Huseiertomta som nå heter Eidsvolls plass, for så å renne ut i fjorden ved Pipervika, dagens Rådhusplass! Dagens Studenterlund ble solgt til huseierne på den andre siden av Karl Johans gate, slik at de unngikk naboer og fikk et parkområde i stedet. Området ble da kalt Huseiertomten og ble overført til staten i 1858 under forutsetning av at den ikke ble bebygget

Opprinnelig var den nedre delen av Bislettbekken et sumpområde som strakte seg fra Eidsvolls plass og ned til sjøen. På grunn av det myrlendt landskapet var det vanskelig å ta seg over fra øst til vest. Da byen begynte å ekspandere kraftig på midten av 1800-tallet, førte det til at man trengte dette området til økt byggevirksomhet, dermed ble den nedre delen av bekken lagt i rør. Etterhvert forsvant hele Bislettbekken inn i rør og ble mer eller mindre glemt!

 Bislet tæglverk

Det som i dag er Bislett stadion var et teglverk. Her hadde bekken etterlatt seg elvebredder med leire nok til produksjon av murstein. Bislet tæglverk ble anlagt i 1846. I det raskt voksende Christiania var nødvendig å produsere teglstein til alle de nye byggene. Etter 1814 skulle Christiania bygges opp til å bli Norges hovedstad. Alle var pålagt å bygge i mur og da var det nødvendig å produsere murstein, mange murstein! Teglsteinene ble laget ved å brenne leire som byens elver hadde lagt fra seg gjennom hundrevis av år. Dermed grodde det frem teglverk langs mange av Christianias elver på 1800-tallet. Da det store boligkrakket kom i 1899 var det ikke lenger behov for tegl. Kommunen kjøpte teglverkstomten og begynte å planlegg et idrettsanlegg her i den enormt store gropen som sto igjen etter teglverket.

Frydenlund bryggeri

Mads Langaard grunnla Frydenlunds Bryggeri i 1859. Langaard måtte kjempe i motbakke i flere år. Først raste bygningene sammen, og måtte bygges opp på nytt. Deretter viste det seg at noe var galt med ølet, slik at det ble udrikkelig etter kort tid. Etter å ha eksperimentert med forskjellige ølsorter lyktes han endelig, og ble den første som kunne eksportere øl fra Nord-Europa til tropene! Alle bryggerier måtte ha god tilgang til rennende vann, så dermed var det gunstig å legge bryggeriet i nærheten av Bislettbekken.

Som produksjonsbedrift ble Frydenlund lagt ned i 1995. Deler av bygningsmassen på bryggeriet i Pilestredet ble revet, og det som sto igjen ble ombygd for Høgskolen i Oslo, tegnet av arkitekt Geir Dyrvik. I 2018 ble det gjennomført et navneskifte til Oslo Metropolitan University – Oslo Met. Her er Bislettbekken hentet frem igjen og renner som en liten parkbekk mellom byggene på universitetets område!

Et fint sted?

Kanskje er ikke omgivelsene så veldig fine, mellom byggene på Oslo Met, men det er flott at Bislettbekken er gjenskapt her. Kanskje blir dette et fint sted om noen år, bare det gror til litt mer. Uansett er det fint å bli minnet om Oslos mange elve- og bekkeløp som har forsvunnet ned i rør!