Hauktjernskløftene

Andre desember – Julekalender 2022:

Første gang jeg gikk på tur langs Hauktjernskløftene i Østmarka, ble jeg overrasket over hvor flott dette området er. Jeg hadde lest om dette spesielle geologiske stedet, som ofte blir beskrevet som «et av de mest spektakulære landskapene i Oslo.» Men det tok tid før jeg endelig klarte å komme meg til dette fine og trolske landskapet ved Hauktjern.

Hauktjernskløftene

Kløftene er dannet ved at grunnfjellet er oppsprukket, med dype kløfter! Smale lange sprekker langs stien går 20-30 meter ned i bakken, her er det umulig å se ned til bunnen og her bør du ha bikkja i bånd!

Når du nærmer deg kløftene blir du advart, «Farlig terreng», står det på et skilt ved den siste delen av stien som leder inn mot det lille vannet Hauktjern og på oversiden hvis du komme fra nord. Skiltet refererer til de mange dype kløftene – et spesielt geologisk fenomen som også er årsaken til at klippeveggen reiser seg brått og bratt rett opp av vannet. Terrenget er likevel ikke farligere enn at både klatrere, turgåere, dronninger, konger og jeg stadig kommer tilbake hit!

Geologi for spesielt interesserte

Geologien har satt sitt preg på landskap og naturgrunnlag i Østmarka. Berggrunnen er kalkfattig og skrinn og dermed er ikke Østmarka et godt jordbruksland som ellers i Oslofeltet. Her er det mest skog og myr som preger landskapet. Det er få steder i landet som kan oppvise et så stort biologisk mangfold som friluftsområdene rundt Indre Oslofjord. Her gjenspeiler landskap og vegetasjon et geologisk mangfold som har gjort det såkalte Oslofeltet internasjonalt berømt blant geologer.

I Oslofeltet er det i Østmarka vi finner de eldste bergarter i regionen. Dette grunnfjellområdet, som omtrentlig kan avgrenses av svenskegrensen, Oslofjorden og nordenden av Mjøsa, domineres av en rekke ubestemmelige gneiskomplekser og er fra jordens urtid, for mer enn 600 millioner år siden. Altså en lang geologisk historie som du kan lese mer om Her

Hauktjernsklippene

Mange klatrere kommer til disse flotte klippene ved nordenden og vestsiden av Hauktjern. Noen klipper stuper rett ned i tjernet. Klippene har mange formasjoner, med frittstående pinakler og egger. En av klippene er ca 40 meter på sitt høyeste. Veggene er øst-vendt.

De steile fjellveggene ved Hauktjern er et kjent og populært klatrefelt, om sommeren er det fullt av folk som klatrer, ligger i telt og bader her. Klatrefeltet ble brukt sporadisk av de fleste generasjoner klatrere opp igjennom. Det sies at det har vært klatret på «pinaklene ved Hauktjern» allerede i 1884. Fyrdirektør og kjent humoristisk tegner Carl Diriks, skal ha klatret her, og han hadde til og med damer med seg! Hvis historien er sann da! De var gjester på Sarabråten som lå nedenfor ved Nøklevann, eid av Thomas Heftye, Turistforeningens grunnlegger. (Mer om Sarabråten den 15. desember).

Først i de siste årene har klippene her fått ny interesse, og fra 1989 har aktiviteten økt. Dette har resultert i at antall ruter har blitt mangedoblet. I 1990 kom også en ny trend idet man begynte åpne mange nye lettere ruter.

Donsbautaen

Det går en blåmerket sti nordøst fra Sarabråten, med navnet Dronningstien opp mot Hauktjern. (Du kan parkere ved Østmarksetra eller gå fra Ulsrud T-banestasjon, følg vei/grusvei til nordsiden av Nøklevann og til Sarabråten)

På stien mellom Sarabråten og Hauktjern ble det i 1955 reist et minnesmerke over Christian Dons (1886–1953), som startet speiderbevegelsen i Norge. I 1910 ble Kristiania speidertropp startet her i dette området. Donsbautaen er utformet i granitt med form som en fransk lilje, speiderbevegelsens symbol, og er utført av Arne Vinje Gunnerud.

Stien går videre fra bautaen og ned til vannet. Gå langs vannets vestside. Hvis det har regnet mye, er stien ufremkommelig langs vannet, men ikke fortvil, det går en alternativ rute gjennom steinuren, men litt småklatring over steinene må til.

Dronningskaret

Enorme steinblokker har løsnet fra fjellsiden her og danner en ur av kampesteiner. Ved klatreveggen går stien både på utsiden av fjellveggen og gjennom en bratt smal ca 1 meter vid kløft. Alle som har smalere livlinje enn 1 meter, bør velge dette alternativet! Denne kløften kalles «Dronningskaret». Navnet er etter kong Oscar IIs dronning Sophie, som var her da de var på besøk hos Heftye på Sarabråten. Kløften er ikke så lett å finne, men det er malt en blå pil på fjellveggen, rett ved er Olav Vs signatur.

Ved dette tjernet var det også kongelig besøk i september 1975, da var kong Olav V på befaring i området og inntok sin lunsj rett ved Dronningskaret. Her ble det grillet elgstek og lammekoteletter. Kongen skrev sin signatur på fjellveggen og skriften har seinere blitt hugget inn og malt slik at det er et evig minne om besøket.

Du må heldigvis ikke klatre for å komme til topps. Stien går videre langs vestbredden av Hauktjern og etter hvert leder den deg opp til toppen ca 30 meter over tjernet. Her er det klare advarsler. Ta bikkja og barna i bånd!

Herfra kan du gå videre inn i eventyrskogen i området Puttjerna – Haukåsen – Sarabråten – Lutvann, vedtatt som bevaringskog og vernet som friluftsområde i 2013. Eventyrskog/gammelskog er kort sagt gammel skog som aldri har vært flatehogget, som har gamle trær og et naturlig preg.

Fantastisk hva som finnes av fine steder i Oslo, bare du leter litt!