Sekstende desember – Julekalender 2021:
Benken utenfor Quality Hotell 33 på Økern, er kanskje ikke et opplagt valg for oss Oslofolk, det er jo sjelden vi bor på hotell i egen by! Men benken er fin og jeg digger kunstneren Odd Tandberg!
Quality Hotell 33 ble opprinnelig oppført mellom 1966 og 1968 som hovedkontor for daværende Standard Telefon og Kabelfabrikk – STK, senere Alcatel, tegnet av arkitekten Erling Viksjø. Etter en større ombygging i 2007 til rundt 200 millioner kroner sto hotellbygget ferdig. Hotellet har 242 rom, med konferansekapasitet til totalt 980 gjester, og en Top Floor Restaurant & Bar, med utsikt over hele Oslo og nærområdet i Groruddalen.
Under ombyggingen ble Viksjøs unike rå og brutale arkitektur bevart. Og i 2012 ble OBOS og Aspelin Ramm tildelt kulturarvprisen, Olavsrosa, fra Norsk kulturarv, for restaureringen av hotellet. Begrunnelsen var at hotellet var et “forbilledlig transformasjonsprosjekt, hvor arkitekturen både har ivaretatt, og fremhevet Erling Viksjøs originale naturbetong og sentrale rom i overgangen fra kontorbygg til hotell, og gitt et viktig modernistisk verk en ny bruk.»
Odd Tandberg
Blant Erling Viksjøs mange samarbeid med kunstnere er samarbeidet med Odd Tandberg det mest omfattende. Sammen utviklet de fire større prosjekter med det fremste vi har av integrert kunst i Norge. I Viksjøs fire signalbygg: Regjeringsbygget/Høyblokka ferdig i 1958, Hydrobygget ferdig i 1960, Elkembygget (dagens NHO) ferdig i 1965 og STK ferdig i 1968 utviklet Viksjø og Tandberg utsmykninger der kunst og arkitektur samspilte. De utviklet også et eget materiale, etablerte et steinsliperi, lagde plater til prosjektene og møbler for salg.
Conglobetong
Conglobetong kalte de det nye materialet de eksperimenterte med. Resultatet ble et konglomerat av små og store steiner hentet fra stranden i Viksfjorden, komponert og lagt i en liggende forskaling og tilført betongmasse. Etter at blokken hadde herdet, ble den skåret opp i plater slik at steinens snittflater sto fram i en stivnet masse. Dette kunne skape liv i store veggflater som ved inngangspartiet her på hotellet med den langstrakte conglomuren. Muren skulle fungere som en dekorativ vegg som ledet inn til vestibylen og som skjermet STKs, bakenforliggende fabrikkanlegg. Viksjø og Tandberg la vekt på å legge de kunstneriske bidragene til bygningens sosiale kjerneområder, som her ved inngangspartiet.
Med dette skape de en helt ny og særegen form for naturbetong. Et eget steinsliperi ble etablert i Rekkevik, ikke langt fra Viksjøs sommerhytte i Viksfjorden. Resultatet ble fargerike bord og plater i naturstein.
Naturbetong
Selve STK-bygget er i natrurbetong. Erling Viksjø var banebrytende og tok i bruk naturbetong, som skiller seg fra annen type betong ved jevnere og tettere masse tilsatt små rullesteiner som ble sandblåst og renset for sement. Dermed kom natursteinen klart til uttrykk. Viksjø samarbeidet med ingeniøren Sverre Jystad og kunstneren Carl Nesjar, som sammen tok patent på naturbetongen.
Den nye teknikken ga muligheter for en ny type integrert kunstnerisk utsmykning som ble videreutviklet av kunstneren Carl Nesjar. For eksempel inviterte Viksjø kunstnerne Odd Tandberg, Inger Sitter, Kai Fjell og Tore Håland til betongutsmykninger i Høyblokkas trapperom. Og senere i Y-blokka samarbeidet Viksjø med Pablo Picasso.
Både til Elkemhuset og til Hydrobygget skapte Odd Tandberg store vegger i conglobetong både ute og inne. I dag kan disse veggene fremdeles beundres. For eksempel i Hydroparken finner du to fine murer i conglobetong fra 1965 laget av Odd Tandberg.
En liten T-bane tur til Økern, eller gå av på Risløkka kan også anbefales. Kanskje det er best å se hotellet på sommeren, det kan nok være i overkant grått og trist her, beliggenheten langs den trafikkerte Østre Aker vei er ikke optimal dessverre. Men, etter å ha beundret arkitekturen, ta heisen til topps og nyt utsikten.
Legg igjen en kommentar