Langgaardsløkken

Syvende Desember – Julekalender 2021:

Midt i blant de flotte villaene på Briskeby står et 29 meter langt, tre meter bredt og en etasjes rød trehus, og selvsagt har de en benk utenfor! Huset er spesialbygget for kjeglespill, 1800-tallets forløper til bowling, den eneste bevarte kjeglebanen i Oslo. Tomten huset står på heter Langgaardsløkken, er i dag et parkanlegg, men har en lang historie som gammel løkkehage. I dette området er det ennå rester etter de mange løkkene i det som en gang ble kalt Christianias bymark.

Christianias Bymarka

Ved kongebrev av 10. mai 1629 tildelte Christian Kvart borgerne i Christiania et stort landområde vest for Akerselva. Byens borgere hadde bedt kongen om å få tildelt et nytt beiteområdet som erstatning for det gamle de hadde før de ble tvangsflyttet fra Oslo i 1624. En slik bymark var nødvendig i datidens naturalhushold, formålet var matproduksjon. Alle måtte ha husdyr og kjøkkenhager for å skaffe seg mat.

Det var Nonneseter kloster som hadde eid store deler av dette området inntil kongen inndro det etter reformasjonen. Utenfor murbyen under Akershus, lå dette store grøntarealet, som ble kalt Bymarka. I dag er dette Oslo indre by vest, fra Skillebekk mot Frogner og Blindern, i nord mot Ullevål og Bjølsen i øst langs Akerselva.

Hver bygård skulle få tildelt sin part og disse stykkene ble kalt løkker, fra gammelnorsk «lukka» å lukke eller innhegne. I utgangspunktet var det ca 367 løkker, men på begynnelsen av 1800-tallet var det bare 144 løkker igjen! Årsaken var at mange av disse løkkene ble både privatisert og bygget ut. Etter hvert ble dette strøket regnet som fint, og en del av de gamle løkkebygningene ble utviklet til fornemme forstadshus, slik som her på Langgaardsløkken.

Langgaardsløkken

I 1777 lå lyststedet Rolighed her. Den gang var dette så langt vekk fra byen at et fredfylt navn var selvsagt. I dag heter parken Langgaardsløkken, etter den tidligere eieren Mads Langgaard som kjøpte løkken i 1874. Han grunnla Frydenlunds Bryggeri, men måtte kjempet i motbakke i flere år. Først raste fabrikkbygningen sammen, og måtte bygges opp på nytt. Deretter viste det seg at noe var galt med ølet, slik at det ble udrikkelig etter kort tid. Etter å ha eksperimentert med forskjellige ølsorter lyktes han, og ble den første som kunne eksportere øl fra Nord-Europa til tropene. Initialene ML preger fremdeles etikettene fra bryggeriet, og er Norges eldste registrerte varemerke.

Villaen i mur, oppført for eieren Young i 1896 i nyrenessansestil, med et renessansehageanlegg fra 1700-tallet, bærer fortsatt navnet Youngsparken. Det var et praktfullt terrasseanlegg med både dam og lysthus. Renessansehagen hadde forfalt til et villnis da kommunen kjøpte eiendommen i 1964.

1983 ble det vedtatt å bygge boliger og flere institusjoner, blant annet skole, i villniset. Planene innebar riving av kjeglebanen. Men nå hadde verneinteressen våknet og Briskeby velforening ble stiftet og de tok kampen opp for bevaring. Og de lyktes til slutt. I 1991 ble Langgaardsløkken gitt status som spesialområde til bevaring. I dag er den satt tilbake til en tilnærmet opprinnelig hage. Kommunen leier ut villaen til Norsk Revmatikerforbund. Kjeglebanen ble restaurert og hagen opparbeidet til park.

Kjeglebanen

Kjeglespillet, som regnes som forløperen til bowling, kan ha blitt introdusert for nordmenn allerede i middelalderen, men ble virkelig populært blant Christianias overklasse på 1700-tallet.

Spillereglene finnes i ulike variasjoner. Banen kan være fra 21 til 24 meter lang. Til forskjell fra bowling er ikke banen flat, men svakt konkav og det brukes ni kjegler, ikke ti. Kula er uten hull til fingrene, og både kula og kjeglene er av tre. Kjeglene har ulik verdi. Kongen står i midten, og du får 12 poeng hvis du skulle klare å velte bare den. Velter du bare en Hjørnekjegle, får du tre poeng. Klarer du å slå ned Dama som står rett bak Kongen, alene, får du 6 poeng. Men velter du flere kjegler i samme kast, får du bare ett poeng for hver lus. I én variasjon av spillet er det om å gjøre å få nøyaktig 20 poeng. Får du mer, rykker du tilbake til 15. Kvinner fikk ikke delta i spillet!

Til å begynne med foregikk kjeglespillet utendørs, men etter hvert ble det en innendørsaktivitet. Banen her ble antakelig oppført utendørs rundt 1777, da løkka het Rolighed. Tak over hodet fikk den noen år senere. Utover på 1800-tallet ble også lavere lag av befolkningen bitt av basillen, og det spratt opp kjeglebaner mange steder. Det skal ha vært kjeglebane på Kastellet, Ljabru, Sandaker, Sørenga, Jernbanetorget og på dagens Wessels plass.

Har du lyst til å prøve deg på kjeglespill, da kan banen på Langgaardsløkken leies gjennom Kulturetaten