Benken på Vettakollen

Andre desember – Julekalender 2021:

I dag blir det topptur til Oslos lettest tilgjengelige topp 418 moh. Jeg skal til Vettakollen og benken på 378 moh. Der er det fantastisk utsikt over Oslo og Oslofjorden. Turen opp til toppen har en stigning på 125 høydemeter og en lengde på litt over 1 kilometer.

Veter varsler – varder viser vei

Navnet «Vettakollen» kommer av det gamle ordet «vete», fra norrønt viti, som betyr tegn, merke, eller varde. I motsetning til varder som ble brukt til å vise vei både langs kysten og i høyfjellet, som sjømerker og målepunkter, var veter ildvarder, et reisverk av tre, på høytliggende steder. De var vanlig over hele Europa, også i Norge. Et flammende bål kunne ses fra store avstander. I hundrevis av år var tenning av veter den raskeste måten å varsle om, og mobilisere mot fiender. Bålet var et signal om at det skulle tennes lignende bål på andre topper, slik kunne meldingen gå over store deler av landet. Alle våpenføre menn skulle samles for å verge landet.

Håkon den gode

I sekken har jeg med Snorres Kongesagaer, jeg skal lese Håkon den godes saga. Han regjerte fra 933-961, og var sønn av Harald Hårfagre. Han ble kalt Håkon Adalsteinsfostre, fordi han ble oppdratt av kong Adalstein av England.  I følge Snorre var det Håkon den gode som bygget et slikt veitesystem for å mobilisere leidangen som var datidens forsvarsorganisasjon. Han innførte et slikt varslingssystem på 950-tallet, fra Bohuslen og opp norskekysten. Alle angrep kom på den tiden fra sjøsiden, så han delte landet inn i skipreider som skulle stille skip, mannskap og proviant til Kongens rådighet for et bestemt tidsrom. Snorre skriver:

Etter denne striden satte kong Håkon en lov for hele landet langs kysten og så langt inn i landet som det lengste laksen går, han gjorde en ordning her for alt bygd land, delte det i skipsreider, og skipsreidene delte han i fylker. I hvert fylke var det fastsatt hvor mange skip det skulle være, og hvor store skip de skulle greie ut fra hvert fylke når det var budt opp almenning, og almenning skulle de ha plikt til å greie ut når det kom utenlandsk hær til landet. Med slikt oppbud fulgte det også at de skulle gjøre veter (ildvarder) på de høye fjellene, slik at en kunne se fra det ene til det andre. Og folk sier at på sju netter gikk hærbudet fra sønste veten til det nordligste tinglaget på Hålogaland.

Turen til Vettakollen

Til Vettakollen kommer du med bil eller T-bane. Kjører du parkerer du innerst i Planetveien, der ligger det en liten parkeringsplass til venstre. Tar du Holmenkollbanen, den eldste forstadsbanen i Norden, som åpnet i 1898, hopper du av på Vettakollen stasjon. Der ser du straks skiltingen mot Vettakolltoppen.

Da er det bare å følge skiltingen, en bratt stigning oppover ca 1 kilometer langs blankskurte svaberg, men når du først er oppe og setter deg på benken, er du på et av de beste utsiktspunktene over Oslo 378 moh!

Jeg går videre oppover til topppunktet på 418 moh og tenker på at for ca 10 000 år siden trakk isen seg tilbake her. Da hadde hele Skandinavia vært dekket av is i omtrent 65 000 år. Sjøen stod mer enn 200 meter høyere enn i dag og hele Oslogryta var dekket av hav. Maridalen, Sørkedalen og Groruddalen var alle fjordarmer. Bare de høye åsene rundt fjorden var tørt land, som her. Og jeg kan glede meg over svabergene som er blankskurt av stein, sand og is.

Jeg går nordover langs Vettakollplatået ca 1.5 kilometer til Fuglemyra og DNTs nye Fuglemyrshytte, som på kort tid har blitt blant de mest populære hyttene i Marka. Herfra er det kort vei til eventyrskogen ved Frønsvollen. Hvis du ikke har bil kan du også gå videre til Frognerseteren eller til Songsvann.