Der tigerne bor

Tjueførste desember – Julekalender 2020:

Den 4.5 meter lange tigeren i bronse av Elena Engelstad, som står på Jernbanetorget, ble satt opp i forbindelse med feiringen av Oslos 1000-årsjubileum i år 2000. Den ble gitt til Oslo kommune i gave av Eiendomsspar. Kommunene ønsket seg en tiger, antakelig trengte de å gjøre byen mer spennende, og derfor ble tigeren og uttrykket «Tigerstaden» hentet frem igjen. Det ble satt opp tigerstatuer flere steder i byen. Bare én tigeren står igjen i dag, og det er her på Jernbanetorget.

Tiger mot Hest

Tigernavnet dukket opp allerede i 1870. Da brukte Bjørnstjerne Bjørnson tigeren som en metafor for den brutale hovedstaden, full av fristelser og farer i diktet Siste sang/Godt mod, fra samlingen Digte og Sange. I dette diktet beskriver Bjørnson kampen mellom en hest og en tiger. Tigeren beskrives som en brutal jeger som angriper hesten. På samme måte er «storbyen» Oslo en brutal jeger som angriper de som kommer til byen fra landsbygda.

Siste sang/Godt mod

fra samlingen Digte og sange fra 1870 av Bjørnstjerne Bjørnson

Jeg hørte engang om en fest
i Spanien; en landsens hest
blev sluppen ind i ringen;
dernæst en tiger af sit bur; –
den gikk en stund omkring på lur,
så la’ den seg på bringen.

Og folket klappet, jubled, lo,
da tigern sprang og hesten slog,
men fik dog ej se blodet;
ti tigeren tumled att og bag
for hestens landlig-plumpe slag
og lå en stund på hodet.

Da hujed, hidsed alle mand
og kvinder med; balkonens rand
de hældte seg udover.
De skreg, de tirred tigrens mod,
de vilde alle have blod, —
og atter frem den vover.

– Og folket jubled, klappet, lo,
da tigren sprang og hesten slog;
– men blod de ej fik skue;
ti lykken havde hesten kær,
og tigern kom den ikke nær,
men spæntes i en bue. –

Hvem vandt tilslut, det véd jeg ej;
ti denne landsens hest er jeg,
og kampen har ej ende; –
men byen, hvor den foregår,
og den klap og jubel får,
den tør du kanske kjende! –

(fem av femten vers, se alle HER)

Tigerstaden

I dag bruker vi jo navnet Tigerstaden med stolthet. I 1870 skulle navnet symbolisere noe farlig og hensynsløst. Der menneskene i diktet heier på tigeren, viser Bjørnson medfølelse for hesten. Etter hvert som årene har gått, har Oslos tigernavn blitt positivt ladet. Nå forbindes navnet med en dynamisk og internasjonal storby, som folk er stolte av. På den ene siden en trygg og varm by for alle, samtidig håper vi at den skal være en internasjonal storby som mange vil besøke og like!