Engelen

Trettende desember – Julekalender 2020:

Vår Luciafeiring er en sammenblandet skikk der vi hedrer den unge Lucia som led martyrdøden på Sicilia den 13. desember år 304 e.Kr. Og Lucienatt eller Lussinatt, natten til 13. desember, som har vært forbundet med onde makter og mye overtro. Den ble også kalt Lussi langnatt fordi man etter den gamle julianske kalenderen mente det var årets lengste natt, altså vintersolverv. Ifølge gammel folketro var alle slags onde krefter løs denne natten da lys og mørke kjempet om makten.

Fabritius’ Engel

Med dette forvirrende perspektivet foretrekker jeg å feire dagen med å vise dere en vakker engel. En kjortelkledd mannlig engel som nærmest kryper ut av sin marmorblokk med sine lange vinger og bøyde hode. Skulpturen er utført i en såkalt non-finito-stil, på norsk noe sånnt som: en-tilsynelatende-uferdig-stil. Blant annet var kunstneren Auguste Rodin kjent for stilen, og han igjen var inspirert av Michelangelos mange non-finito skulpturer. Teknikken innebærer at skulpturen bare delvis er hugget ut av marmoren, noen var uferdige og andre tilsynelatende uferdige.

I 1899 fikk Gustav Vigeland oppdraget med å lage gravmonumentet for boktrykkerfamilien Fabritius. Familien ønsket at gravmonumentet ble utført i marmor, men store marmorblokker lot seg ikke skaffe i Norge. Derfor ble Vigelands gipsmodell fraktet med båt til Italia og til Carrara-bruddet. Her ble den grovhogget, og så finhogget Vigeland marmorstatuen da den kom tilbake til Norge. Den sorgtunge engelen ble reist på Vår Frelsers gravlund 26. oktober 1899.

Vår Frelsers gravlund

Gravlunden ble åpnet i 1808 som følge av hungersnød og kolera. Den er utvidet en rekke ganger. De omkringliggende løkkene ble tatt med i det som nå er 61 gravfelter. I 1911 var gravlunden full, og det ble bare opprettet nye gravsteder der festet hadde utløpt. Det var fortsatt mulig å bruke familiegraver der det var plass. Mange familier har holdt fast ved sine gravsteder i opp mot 200 år. Til sammen er over 40.000 mennesker gravlagt her. I 1903 ble en del av gravlunden tatt i bruk som Æresgravlund. Den første som ble lagt der var maleren Hans Gude. Her ligger mange kjente personer som: Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Christian og Oda Krogh, Edvard Munch for å nevne noen.

En sørgende engel

Da jeg var fem år gikk mamma og jeg gjennom Vår Frelsers gravlund hver morgen og ettermiddag. Hun fulgte meg til barneparken ved Gamle Aker kirke og da var det raskere å gå gjennom gravlunden. Jeg husker godt alle de vakre gravstøttene og de flotte trærne. 56 år senere er det like fredelig og fint å vandre her. På leting etter gravstøttene til berømthetene på Æreslunden fant jeg engelen og ble betatt.

Tar du turen til Vår Frelsers gravlund og leter opp Fabritus’ engel, da står du foran en skulptur som har stått på samme sted og sørget i hele 121 år!