Ja vi elsker smijernskunst

Ellevte desember – Julekalender 2020:

Oslo har mange små og store skatter. Storslagne Frognerparken, har de fleste et forhold til, hele året til alle døgnets tider. Som for eksempel å være ved Monolitten i solnedgang, en opplevelse alle turistene (den gang de var her) har oppdaget for lenge siden, men som absolutt er verdt en tur også for oss hardbarka Oslofolk!

Nordraaks plass

Oslo har også små perler som vi kjører eller haster forbi på vei til jobb, til Kunstnernes hus eller til sentrum, uten å ane hva vi går glipp av. Nordraaks plass er et slikt sted, en trekant midt i veien, likevel usynlig og glemt for de fleste.

På denne lille trekantplassen i Wergelandsveien, rett nedenfor Grotten, står Rikard Nordraak-monumentet hugget i kleberstein utført av Gustav Vigeland (1869-1943). Først ble statuen grovhugget på Norsk kleber i Bispegata og deretter finhugget i 1905 av Vigeland og avduket først 17. mai 1911.

Smijernsdragene

Det spesielle med dette monumentet er ikke selve bautaen med portrettstatuen, men de flotte smijernsarbeidene som omkranser den. Da Nordraak-skulpturen var ferdig og skulle settes opp, spurte Vigeland om å få lage, uten honorar, et gitter som beskyttelse rundt skulpturen. Dette fikk han lov til, men resultatet var ikke et vanlig smijernsstakitt, men et helt lite anlegg. En trapp fører opp til skulpturen og på hver side av trappen står to store, lenkede skjelettøgler i smijern. En har langt skjegg, som ifølge Vigeland skulle forestille Christian Krogh. Selve gjerdet består av kjempende øgler eller drager, med mange flotte detaljer, der de vrir seg i kamp rundt stakittet. Smijernsarbeidene ble utført av kunstsmedmester C.F. Andersen. Se foto HER!

Ja vi elsker

Det var Edvard Grieg som tok initiativ til Nordraak-monumentet i 1902, han samlet inn penger, fordi han ville gjerne reise et monument over sin venn og komponistkollega Rikard Nordraak (1842-1866), som døde av tuberkulose i Berlin 23 år gammel, og som skrev melodien til Ja vi elsker, da han var 21 år gammel!

59 år etter sin død i 1925, ble Rikard Nordraaks urne hentet hjem fra Berlin. Han fikk en grav rett ved sin fetter Bjørnstjerne Bjørnson i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund.

Ja, vi elsker dette landet ble skrevet i 1859 av Bjørnstjerne Bjørnson, det vet de fleste. Fra midten av 1860-tallet til begynnelsen av 1900-tallet overtok denne sangen gradvis som den mest anerkjente norske nasjonalsangen (vi hadde flere!) Men, det var først 11. desember 2019, det vil si på dagen ett år siden, at Stortinget vedtok enstemmig å anerkjenne vår nasjonalsang som Norges offisielle nasjonalsang. Godt det var enstemmig!

Vigelands Smijernskunst

Det var første gang Vigeland kombinerte skulptur og smijernsarbeider i arbeidet med Nordraak-monumentet. Senere utviklet han smijernskunsten i for eksempel smijernsportene i Vigelandsparken. I 1928 hadde Vigeland til og med en egen smie utenfor atelieret sitt (ved dagens Vigeland-museum). Sjefen for smia het Alfred Mikkelsen. I 1928 var det fem smeder som arbeidet i denne smia og tolv håndverkere som arbeidet for Vigeland i hans atelier.

Nordraak-monumentet er regnet som et hovedverk i norsk smijernskunst i art nouveau-stil. Nå vet du hvor du skal stoppe neste gang du vil se fantastisk smijernskunst!