Fjerde desember – Julekalender 2020:
I 1902 fikk Kristiania, som en av de første byer utenfor Frankrike, bronseskulpturen Mannen med nøkkelen i gave. En skulptur laget av vår tids betydeligste billedhogger: franske Auguste Rodin (1884-1917)! Giveren av denne generøse gaven var den norske maleren Fritz Thaulow, som bodde i Paris på den tiden og var en god venn av Rodin.
På Rodins atelier ble Thaulow så begeistret for gipsmodellen til Mannen med nøkkelen, at han ville betale for et eksemplar støpt i bronse og gi den til Kristiania.
I gavebrevet fra 1901 skriver han at gaven er en hyllest til kunsten for dens egen skyld, for figuren hadde jo ikke noe med Norge å gjøre. Thaulow mente at nordmennene ville ha godt av å se god kunst, selv om det kunne komme til å tråkke på det nasjonale selvbildet som sto sterkt på denne tiden. I brevet til kommunen skrev Thaulow at skulpturen:
“har intet med Kristiania å gjøre, intet med friheten, Eidsvoll eller Norge. Han skal bare staa der og være god kunst”.
Le Bourgeois de Calais – Borgerne i Calais
Mannen som holder den franske byen Calais’ nøkkel, er en av seks figurer i Rodins bronsegruppe Borgerne fra Calais. Monumentet ble reist i Calais i 1895 til minne om en historisk begivenhet som skjedde under hundreårskrigen i 1337-1453 mot England. Da denne franske byen ved den engelske kanal ble beleiret av engelskmennene, førte det til hungersnød i byen. Den engelske kongen tilbød å spare byen og befolkningen hvis seks ledende borgere av Calais sto frem, villige til å ofre sine liv og avlevere bynøkkelen. De skulle komme ut av byen barføtt med rep rundt halsen. Det er dette øyeblikket Rodin beskriver. Mennesker fylt av nederlag, selvoppofrelse og viten om at de snart skal møte døden. Rodins grep var uortodokst, fordi han ikke fremstiller dem tradisjonelt heroiske. Han har heller fremstilt dem mens de i angst og fortvilelse nærmer seg den engelske kongens leir med bynøkkelen.
Den rike borgeren Eustache de Saint Pierre var den første som meldte seg, og med ham i spissen går de seks ut av byporten for å møte sin skjebne. Mannen med nøkkelen er en av de andre seks borgerne, Jean d’Aire. Han står med et slags klede slengt over kroppen, bena stikker frem på begge sider, og repet ligger rundt halsen med tauendene dinglende nedover ryggen. Han har et resignert drag rundt munnen. Føttene er merkverdig store, de står godt plantet i bakken. Han har en slags balansert ro over seg – tross det ekstremt dramatiske valget han har tatt.
kristiania i 1902
En skulle en tro at Kristianias bystyre var overveldet og lykkelige for den generøse gaven, og at de ville plassere skulpturen på et offentlig og synlig sted i Kristiania sentrum. Men, nei! I 1902 hjalp det ikke engang å være en verdenskjent billedhugger hvis du ikke var norsk – og det var jo ikke Rodin. Da hans statue skulle plasseres, gikk debatten høylytt i bystyret. Etter lange debatter og høylytt klaging der noen mente at skulpturen måtte skjules bak trær i en park, mente andre at den var for mager i ansiktet, mens bena var for tykke. Selveste Gustav Vigeland blandet seg inn i debatten. Han skrev til kommunen:
“Ville det ikke være bedrøvelig og krenkende – selv om vår billedhuggerkunst er ung – å se vår hovedstads offentlige plasser besatt med fremmed skulptur, til fortrengsel av vår egen – i nåtid og fremtid?”
Det artige er at akkurat nå står den heroiske Mannen med nøkkelen faktisk i borggården på Vigelandsmuseet, nyrenset og oppgradert. Ja, ironisk nok er det her han er plassert, det skulle Vigeland ha visst!
Mannen med nøkkelen venter rett og slett på å få komme tilbake til den smale parkstripen i Sommerroparken på Solli plass. Hit ble han forvist, til utkanten av sentrum, for snart 120 år siden. Han bør være tålmodig, fordi han kommer ikke tilbake hit før Petter Stordalens nye hotell i Sommerrogata åpner. Da skal parken og plassen oppgraderes, forhåpentlig slik at Mannen med nøkkelen får det han fortjener – en synlig plass i offentligheten – slik at han kan staa der å bare være god kunst for nye generasjoner!
Legg igjen en kommentar