Oslo Treet

Første desember – Julekalender 2020:

Årets julegran på Universitetsplassen ble avduket som vanlig første søndag i advent. Kunstinstallasjonen Oslo Treet i Trettenparken på Filipstad, ved Tjuvholmen, ble avduket i fjor. Nøyaktig 100 år etter at den første julegrana på Universitetsplassen ble avduket.

Vår tids juletre lyser hele året og står midt i aktivitetsparken, Trettenparken, ved Skur 13 på Filipstad. Parken er et midlertidig byrom i påvente av utbyggingen av Filipstad. Parken er tilrettelagt for skating, klatring, husking, sykkel, basket, boccia, løping og styrketrening. Til og med toaletter er det her! Store deler av parken er bygget med gjenbruksmaterialer fra en gammel låve, gjenbrukte europaller, stein som var til overs fra Rådhusplassen, brukte fendere, blåser og IBC-beholdere.

Oslo Treet er et gigantisk selvlysende tre som ruver ca 14 meter over bakken. Det er laget av et kunstnerkollektiv fra San Francisco og består av 150 000 LED-lyspærer organisert i 15 000 blader laget av Symmetry Labs. Lysspillet i treet styres etter årstidene.

Under et besøk på Burning Man-festivalen i 2017 i Black Rock ørkenen i Nevada kjøpte Stein Erik Hagen The Tree of Ténéré. Han hadde et ønske om å gi det i gave til Oslos befolkning, derav navnet. Året etter kjøpet sa Hagen at han ønsket å plassere treet i Sofienbergparken på Grünerløkka. «Det er stort, det er ikke noe du setter i hagen» sa han. I samråd med Oslo kommune og Oslo Havn ble det bestemt å sette opp treet i Trettenparken. Hagen dekker alle kostnader knyttet til oppføring, vedlikehold og drift av treet.

I første omgang er det bestemt at Oslo Treet skal stå her i fem år. Filipstad er et området av Oslo som er i rask utvikling, det skal forvandles fra et tradisjonelle industriområdet, til en helt ny bydel med 2200-3000 boenheter. Hvis de blir enige da, diskusjonene har pågått i over 10 år, og nå mener politikerne at de er enige, vi får se!

Julegrana på Universitetsplassen

Det var Frelsesarmeens idé å sette opp en julegran ute i 1919 for å skape oppmerksomhet rundt arbeidet med å samle inn penger, gaver og klær til byens fattige. I tillegg ønsket de å skape julestemning for byens befolkning. Fattigdommen i Kristiania på begynnelsen av 1900-tallet var stor, og giverinnsatsen beskjeden. Frelsesarmeen satte opp sin første julegryte 1. desember 1901 for å gi fire hundre mennesker en lettere vinterstid. 2066 kroner kom inn, men pengene dekket ikke behovet.

Julegrana på Universitetsplassen var et forsøk på å få giverne mer på gli. Det er det vel også den dag i dag, enkelt sagt du trenger ikke gå ut en gang, du kan bare trykke HER!

Startskuddet for tradisjonen med utendørs julegran i Norge var som sagt i 1919. Da hadde man allerede en tradisjon for å sette opp juletreet innendørs fra begynnelsen av 1800-tallet. I starten mente mange at juletreet var avgudsdyrkelse og ikke noe som hørte jula til. Likevel spredte tradisjonen seg fra midten av 1800-tallet. Juletreet ble vanligere, og det ble pyntet med papirkurver med rosiner og nøtter, småkaker og stearinlys. På begynnelsen av 1900-tallet hadde juletreet fått plass også i arbeiderhjem, og de fleste klarte å avse det lille et tre kostet selv om økonomien var dårlig.

Oslo Treets opprinnelige navn

The Tree of Ténéré heter treet egentlig og har sitt opphav i et 300 år gammelt tre som en gang stod helt alene omtrent midt i det afrikanske landet Niger, langt ut i Saharas ørken. Treet ble kalt L’Arbre du Ténéré – Treet fra Ténéré etter nomadestammen i området. Det hadde ingen andre trær rundt seg på 400 kilometers avstand. Dermed ble treet en mye brukt veiviser for karavaneveiene som krysset forbi her. Dessverre døde treet etter å ha blitt påkjørt av en truck i 1973. Til da hadde dette ene treet vært et symbol på utholdenhet og liv. Det ble også boret etter og funnet vann 35 meter ned under treet. Det hevdes at det tidligere var en oase her og da sto Treet fra Ténéré sammen med flere andre trær. I dag er treet forsøkt gjenskapt med en stålkonstruksjon.

den siste furua i uranienborgskogen

Her i Oslo har vi også vårt eget ensomme tre, det klamrer seg fast midt i bebyggelsen. Treet kalles den siste furua i Uranienborgskogen. Til denne høyden, som nå huser Uranienborg kirke, spaserte hovedstadens byborgere på søndagstur på 1850-tallet. Om vinteren sto folk på ski og akte på kjelke ned den bratte østskråningen. Men akk, da kommunen kjøpte tomten i 1874, ble furuskogen hugget til fordel for kirke og boliger. Ett tre ble av uviss grunn spart. Den krokete skjeve furua lener seg utover Camilla Collets vei, alene, uten skogen den en gang var en del av, og kan beundres fra Camilla Colletts vei.